Fokus på bærekraft har økt både i finansmarkedet og for kommunal sektor. I denne artikkelen ser vi nærmere på muligheten for å synliggjøre kommunenes klimaprofiler gjennom grønne renter og hvordan kommunene kan få økt konkurranse på disse rentene.
Verden står overfor en massiv klimaomstilling. For at dette skal kunne gjennomføres er man avhengig av at pengestrømmene innrettes mot prosjekter som bidrar til at denne omstillingen nås. Kapitalmarkedet får et økt ansvar når det gjelder hvor pengestrømmene styres, og dermed rettes fokus mer og mer mot dette.
Kommunalbanken og KLP har lenge vært opptatt av å kartlegge klimarisiko for kommunene. Dette er et viktig arbeid som har bidratt til å synliggjøre hvilke risikofaktorer som kommunene står overfor. Det har også bidratt til at fokuset på hva som er viktige klimafaktorer den enkelte kommune står overfor er blitt kartlagt, og dermed har man kunnet ta hensyn til dette i planlegging av sine investeringsprosjekter.
Klimaregnskap og klimabudsjett som verktøy
Klimaregnskap blir i større grad tatt i bruk for kommunal sektor. Dette er et nyttig verktøy for å kartlegge hvordan klimarisikoen er for den enkelte kommune. Dette gir et grunnlag for å kunne ta grep og innrette mål og strategier som er hensiktsmessige for den enkelte kommune på veien for å nå klimamålene Norge har forpliktet seg til i 2030 og 2050.
Klimabudsjettet benyttes i stor grad for å identifisere konkrete tiltak for å nå klimamålene man har satt seg. Når dette er forankret med klare ansvarsområder på organisasjonsnivå i kommunen, gir dette gode forutsetninger for at tiltakene blir fulgt opp og gjennomført.
Verdipapirmarkedet
Det har ved flere anledninger blitt kommentert på at i budrunder for lån, stiller ikke bankene i verdipapirmarkedet en grønn rabatt i lånerenten slik KBN og KLP gjør for lån som er pre-kvalifisert hos de to sistnevnte som grønne prosjekter. Grunnen er at i verdipapirmarkedet stilles det strenge formelle krav til hva som kan kalles grønt, dette for å hindre grønnvasking (se faktaboks). Oppfylles disse kravene kan kommunene få flere tilbydere gjennom at bankene i verdipapirmarkedet også kan konkurrere om kommunens lån, altså kan kommunene oppnå økt konkurranse når formalitetene er oppfylt.
Som vi har skrevet om i en tidligere artikkel tilbyr bankene i verdipapirmarkedet lån til kommuner og fylkeskommuner. Disse lånene selges videre til investorer som har behov for å plassere penger i rentepapirer. Disse investorene er ofte pensjonskasser, livselskaper, pengemarkedsfond, med flere. Investorene vil nå få strengere krav til rapportering av sine investeringer. Dette er et krav som kommer fra EU og et ledd i å styre pengestrømmene mot klimavennlige investeringer for at landene skal kunne nå sine klimamål. Dermed vil man se en endring i hvordan de forskjellige låntakerne i dette markedet blir rangert, basert på en vurdering av deres klimaprofiler. For å forhindre grønnvasking er det et felles kriteriesett som definerer hva som er grønt nok, fra EU. Investorer har derfor et behov for at prosjekter som kan kvalifiseres som grønt, blir dokumentert slik at investorer har økt mulighet til å finne gode investeringsprosjekter, som senere kan rapporteres i tråd med kravene som settes.
Grønnvasking er en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som mer miljøvennlig enn det som faktisk er tilfelle. Det kan være vektlegging av miljøfordeler, samtidig som man ser bort i fra ulemper. (Miljøfyrtårn.no). Eller enkelt sagt, å fremstille noe grønt som ikke er det i tilstrekkelig grad.
Tilbud og etterspørsel
Vi har altså to sider av samme sak:
Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslipp, og dermed tatt på oss en forpliktelse til å gjøre finansstrømmene forenlige med lave klimagassutslipp.[i] Det vil si at långiverne vil ha økt fokus på dette fremover.
Kommunene har forpliktelser gjennom klimaplaner og mål om at investeringene som skal finansieres skal være så klimavennlige som mulig i henhold til sine mål og ambisjoner.
Vi har da:
1. Etterspørselen etter grønne obligasjonslån fra långiverne er stor, da veldig lite av det som er grønt og klimavennlig har fått denne merkelappen formelt.
2. Tilbudssiden av klimavennlige prosjekter gjennom vedtatte investeringer i kommunene er til stede, og vil i større grad være gjeldende fremover.
Det finnes absolutt en mulighet for at disse to sidene kan møtes. Kommunene kan få økt konkurranse for sine grønne lån og pensjonsselskaper, livselskaper og andre aktører kan få investere i grønne og klimavennlige prosjekter med lav risiko. På denne måten vil også grønne og klimavennlige prosjekter synliggjøres i sektoren og incentivene til å imøtekomme klimatiltak i planleggingen av fremtidige prosjekter økes. Dermed kan målsetningen om å innrette kapitalstrømmene mot bærekraftige prosjekter muliggjøres.
Første grønne obligasjon
Agder fylkeskommune besluttet å utstede en av sine obligasjoner med det grønne stempelet. Obligasjonen finansierte skolebygg med en tydelig klimaprofil. Dette bidro til å synliggjøre fylkeskommunens fokus på bærekraft overfor sine långivere. Obligasjonen var den første grønne obligasjonen som ble gjort i kommunal sektor siden Oslo kommunes grønne obligasjon i 2015. Man oppnådde god interesse fra obligasjonsmarkedet der fylkes-kommunen fikk bud fra samtlige markedsaktører som ble forespurt. Tilbakemeldingen var at man fikk en økt interesse på grunn av det grønne stempelet, noe som også viste seg gjennom renten man oppnådde.
Kommunal sektor som en betydelig aktør mot det grønne skiftet
Eiendom er et av områdene kommunal sektor står for betydelige investeringer, både i nybygg og ved renovering av bygg. Globalt står byggenæringen for 40% av alt CO2 utslipp, 40% av energiforbruket og 40% av avfallet.[i] I Norge drifter og varmer vi opp bygg med 90% fornybarenergi, så regnestykket ser noe annerledes ut. Likevel kan klimagassutslippene reduseres med 40-50% dersom alle norske byggherrer stiller krav om lavutslippsmaterialer og utslippsfri byggeplass. Bygg- og eiendomssektoren har stor betydning for at Norge skal nå sine klimamål, gjennom både direkte og indirekte utslipp.[ii]
Klimagassutslipp knyttet til produksjon og transport av materialer og utstyr utgjør en vesentlig del av totale utslipp i byggets livsløp. En kartlegging fra 2007 anslo at omtrent 4,4 millioner tonn av den nasjonale industrisektorens klimagassutslipp i 2004 var knyttet til byggrelaterte produkter. Det utgjorde omtrent 8 prosent av Norges totale utslipp. I tillegg kommer utslipp knyttet til importerte materialer.[iii]
Kommunenes, og dermed byggsektorens innkjøpskrav vil derfor ha stor betydning for materialindustriens klimagassutslipp. En fersk rapport anslår at transport av maskiner og materialer til byggeplasser (ikke inkludert anleggsplasser) utgjør 25 prosent av tungtransporten i Norge.[iv]
Kommunal sektor vil være en viktig aktør som kan sette krav til materialbruk, energiforbruk og utslipp på byggeplasser gjennom konkurransegrunnlag for sine prosjekter. Dette kan være konkrete målrettede tiltak som bidrar til mer klima- og miljøvennlig bygging og drift, som igjen bygger oppunder kommunenes klima- og bærekraftsstrategier.
Kommunal sektors klima- og bærekraftsarbeid kan synliggjøres gjennom finansieringer med grønn rente. Gjennom tilgangen på å kunne finansiere seg med grønne obligasjoner, får nå kommunal sektor mulighet for å innhente tilbud fra flere banker. Og samtidig imøtekomme behovet for grønne investeringsprosjekter hos pensjonskasser, livselskap, banker og fondsforvaltere.
[i] Tekna, https://www.tekna.no/fag-og-nettverk/bygg-og-anlegg/byggbloggen/aktuell-forskning-innenfor-bygg--og-anleggsbransjen/ [ii] Grønn byggallianse, Klimakur for bygg og eiendom, https://byggalliansen.no/kunnskapssenter/publikasjoner/infopakkeklimakjempen/#1610543721156-39143120-001d [iii] Byggemiljø, 2007: Byggsektorens klimagassutslipp, revisjon april, 2007 [iv] Byggemiljø, 2007: Byggsektorens klimagassutslipp, revisjon april, 2007
[i] Skancke, M. (2021) Klimarisiko og Oljefondet, https://www.regjeringen.no/contentassets/fb49a0e957324d7caadb625c6ec4490c/no/pdfs/r-0655-b-klimarisiko-og-oljefondet.pdf
Comments