Hva betyr lavere kapitalvekting av kommunelån?

Artikkelen er publisert i Kommunal økonomi nr 2 - 2026

Debatten om risikovekting av kommunelån har fått nytt liv etter at Stortinget i statsbudsjettet for 2026 ba regjeringen vurdere om lån til kommuner bør få samme risikovekt som statslån – altså 0 prosent.

I budsjettavtalen i fjor høst ba partiene AP, SP og Rødt regjeringen om å vurdere om lån til kommuner bør ha samme risikovekt som lån til staten (0-vekt) i kapitaldekningsregelverket. I tillegg ble regjeringen i denne sammenheng bedt om å vurdere om risikovekten til Kommunalbanken bør endres og om Kommunalbanken bør få status som promotional bank. Denne anmodningen fikk flertall i budsjettbehandlingen i Stortinget i desember.

Kapitaldekningsregelverket i korte trekk

De internasjonale kapitaldekningsreglene stiller krav til hvor mye egenkapital bankene må stille som sikkerhet når de låner ut penger. I dette regelverket er risikovekting av lån en viktig faktor som skal gjenspeile hvor mye risiko det er knyttet til eksponeringen. En lav risiko gir lav risikovekt.

I Norge har kommuner, fylkeskommuner og lån med kommunegaranti en risikovekt på 20 prosent, mens staten har 0 prosent. Enkelt forklart sier dette tallet noe om hvor mye egenkapital en bank må stille i som sikkerhet for et utlån og har derfor betydning for rentenivået. Det er dyrere for bankene å finansiere utlån med egenkapital enn med innskudd og lån, og derfor påvirker dette også utlånsrenten.

Mens kapitalvekten for kommuner er 20 prosent i Norge, er den 0 prosent i våre naboland Danmark, Finland og Sverige og flere andre land i Europa. Kapitaldekningsreglene gir norske myndigheter adgang til å redusere risikovekten for kommunepapirer fra 20 til 0 prosent under forutsetning av at kommuner har myndighet til å drive inn skatter, og det er andre ordninger som reduserer kredittrisikoen til samme nivå som for staten.

Hvorfor har myndighetene sagt nei tidligere?

Spørsmål om 0-vekt av kommuner har vært tatt opp flere ganger i stortinget tidligere, bla. i 2008[1], 2012[2] og 2016[3]. Hver gang har den sittende finansministeren argumentert med at det ikke er aktuelt fra myndighetens side som følge av kommunal risiko vurderes som høyere enn statlig risiko, bl.a. som følge av kommunenes begrensede evne til å øke skatter/avgifter utover fastsatte rammer og høyere risiko for mislighold av betalingsforpliktelser enn det staten har. Denne situasjonen har neppe endret seg vesentlig fra forrige «avslag» til i dag.

Bankene ønsker seg 0-vekting av kommuner

Mens initiativ til 0-vekting av kommuner tidligere har kommet fra kommunesektoren, ønsker også nå banksektoren 0-vekting. I juni 2024 sendte Finans Norge[4] en anmodning til Finansdepartementet om tiltak for å redusere systemrisikoen i banksektoren[5]. Myndighetene pålegger bankene å ha en betydelig likviditetsreserve, og så mye som 60 prosent av bankens likviditetsreserve er plassert i andre bankers gjeld. Dette gjør at bankene er tett sammenkoblet og dermed er sårbare for boligprisfall i Norge, noe som gir en økt systemrisiko.

Av bankenes likviditetsreserve er det bare 8 prosent som er plassert i norske kommuner. Bankene velger heller å plassere i utenlandske kommuner med 0-vekt. Finans Norge argumenterer for at en redusert risikovekt av norske kommuner til 0 prosent vil gi bankene insentiver til å diversifisere likviditetsreservene vesentlig mer ved å plassere en høyere andel i kommunepairer. Det kan redusere systemrisiko ved bankenes sammenkobling.

Foreløpig har ikke Finansdepartementet svart opp denne anmodningen fra Finans Norge.

Hva kan en redusert risikovekt bety for rentenivået?

Det er vanskelig å forutsi hvor stor effekt dette vil få for kommunenes lånerenter. Svenske kommuner har i dag ustedt obligasjonslån i det norske obligasjonsmarkedet for rundt 30 milliarder norske kroner. Svenske kommuner er som tidligere nevnt 0-vektet, og har de siste årene lånt til en kredittmargin[6] som ligger rundt et kvart prosentpoeng lavere enn sammenlignbare norske kommuner for obligasjonslån med 5 års løpetid[7].  Den Finske kommunalbanken (Municipal Finance) som også er 0-vektet[8], har oppnådd samme differanse mot norske kommuner når den har utsted lån i det norske obligasjonsmarkedet. Markedsaktørene synes å være omforent om at en 0-vekt av kommuner kan gi en kredittmargin som ligger rundt et kvart prosentpoeng lavere enn i dag.

Markedet priser inn 50 % sannsynlighet for at det skjer

Kort tid etter at anmodningen ble kjent før jul, begynte kredittmarginene å falle markant på spekulasjoner om at myndighetene kommer til å redusere risikovekten for kommunal sektor. Bevegelsen har vært størst for de lengre løpetidene i obligasjonsmarkedet (5 år og utover), som nå ligger rundt 0,12 - 0,13 prosentpoeng lavere enn før anmodningen ble kjent, noe som tyder på at investorene priser inn rundt 50 % sannsynlighet for at kommunen vil bli 0-vektet, forutsatt at samlet reduksjon ved 0-vekt vil bli på et kvart prosentpoeng.

Tidshorisont

I skrivende stund har det ikke kommet noe respons på anmodningen om redusert risikovekt fra myndighetenes side, og det er heller ikke kjent når en slik utredning vil gjennomføres. Flere kommuner har gjennom januar utnyttet de lavere i kredittmarginene til å ta opp langsiktige obligasjonslån.

[1] Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

[2] Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til finansministeren, 04.10.2012

[3] Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til finansministeren, 12.04.2016

[4] Finans Norge er en arbeidsgiver- og næringsorganisasjon for finansnæringen i Norge

[5] Anmodning om å utrede tiltak for å redusere systemrisiko i Norge, Finans Norge, 18.06.2024

[6] Den marginen långiver betaler i tillegg til referanserente (vanligvis er 3 mnd. Nibor eller swaprenten)

[7] Stamdata.no

[8] Indikerte kredittmarginer, Weekly Credit Report, DNB Carnegie