En fellesnevner for mange land er at økonomiene har tålt de siste årenes renteoppgang overraskende godt. Selv om at pengepolitikken virker med et tidsetterslep, pågår det nå en debatt om den nøytrale renten (ofte også omtalt som normal rente) har blitt høyere de siste årene. Etter 20 år med nedgang i Norges Bank sitt anslag på normalrenten for norsk økonomi, økte sentralbanken anslaget sitt på rentemøtet i juni og ga et budskap om at vi må leve med varig høyere rente enn det vi har vært vant til.
Torsdag 20. juni annonserte Ida Wolden Bache at styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent. Sentralbanksjefen signaliserte samtidig at renten vil bli holdt fast på dette nivået i hele 2024. Først i 2025 er planen å begynne å sette ned renten, slik at styringsrenten når et nivå på cirka 2,75 prosent ved utgangen av 2027.
På samme rentemøte la også Norges Bank frem en ny prognose for den nøytrale realrenten som tilsier et varig høyere rentenivå. Den nøytrale realrenten er den renten som på sikt er forenlig med en økonomi i balanse, hvor inflasjonen er nær målet på to prosent og arbeidsledigheten er stabil. Den nøytrale realrenten er ikke observerbar og må beregnes, og det er knyttet stor usikkerhet til anslagene. Derfor opererer Norges Bank med et spenn på ett prosentpoeng fra øvre til nedre anslag.
Denne renten er likevel en viktig indikator siden Norges Banks bruker den nøytrale realrenten som et hjelpemiddel for å anslå om pengepolitikken er ekspansiv (stimulerende) eller kontraktiv (innstrammende).
Kilde: Pengepolitisk rapport 2/2024, Norges Bank.
En oversikt i den siste pengepolitiske rapporten viser at siden 2005 har sentralbanken anslått den nøytrale realrenten til 3,5 prosent som høyeste nivå, for perioden 2005 til 2009. Minus 0,5 prosent er det laveste nivået, for årene 2019 til 2022. Nå anslår Norges Bank den nøytrale realrenten til å ligge på mellom null og én prosent, opp fra minus 0,5 til 0,5 prosent. Det tilsier et intervall for styringsrenten fra 1,7 til 2,7 prosent på mellomlang sikt når vi legger til grunn inflasjonsmålet på 2 prosent og et pengemarkedspåslag på 0,3 prosentenheter. Sentralbanken understreker at det er knyttet stor metodisk og statistisk usikkerhet til disse estimatene.
I tillegg til bruk av egne modeller ser Norges Bank på hva markedet priser inn (markedsbasert) når de vurderer den nøytrale renten. Markedsrenten er basert på femårsrenter fem år frem i tid justert for markedets forventinger til fremtidig inflasjon. I Norge har disse rentene i stor grad fulgt rentene hos handelspartnerne. Gjennom de siste årene har markedsbaserte mål på forventede realrenter steget fra svært lave nivåer både internasjonalt og i Norge (jf. figuren).
Den faktiske realrenten er ifølge Pengepolitisk rapport nå på 1,27 prosent. Det er over den nøytrale realrenten. Derfor mener Norges at pengepolitikken er kontraktiv, slik at den reduserer den økonomiske aktiviteten.
Renten på lån til kommuner ligger mellom 0,1 prosent til 0,60 prosent over pengemarkedsrenten avhengig av løpetid. Med en slik margin vil det nye estimatet på en normal lånerente til kommuner ligge mellom 2-3 prosent for korte lån (sertifikatlån) og 2,5 – 3,5 prosent for lange lån. Det er betydelig lavere enn dagens nivå på 4,80 – 5,50 prosent, men prognosen til Norges Bank viser at man først vil nå disse nivåene i 2027. Og mye kan endre seg innen den tid, eller for å sitere dansken Robert Storm Petersen (Storm P): «Det er vanskelig å spå – især om fremtiden».
Kommentarer