Verdipapirmarkedet har vokst frem som en viktig finansieringskilde for kommuner og fylkeskommuner. Nærmere 40 prosent benytter nå sertifikat- og obligasjonslån i kombinasjon med lån fra Kommunalbanken og KLP. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke kommuner som benytter seg av dette markedet og hvorfor de velger denne type finansieringsløsninger
Denne artikkelen ble publisert i Kommunal Økonomi nr. 7_2022
Verdipapirmarkedet
I verdipapirmarkedet kan kommunen utstede lån i form av sertifikater og obligasjoner . Verdipapirmarkedet for sertifikater og obligasjoner består av førstehåndmarked der sertifikater og obligasjoner utstedes, og annenhåndsmarked der disse kan selges videre. For kommunens del består verdipapirmarkedet av en utsteder (kommunen) og motpart (bank/meglerhus). På andre siden sitter investorer, ofte banker, pensjonskasser og livselskaper, som skal plassere sin likviditet i verdipapirmarkedet. Disse har forskjellige mandater innenfor gitte risikoklasser som gjør at de for eksempel ønsker å plassere penger innen kommunepapirer. Investor gjør sine investeringer gjennom megleren (bank/meglerhus) og kommunen forholder seg kun til banken som motpart.
Hvorfor benytter kommuner verdipapirmarkedet
Det er flere grunner til at kommuner benytter seg av verdipapirmarkedet som finansieringskilde;
De kommunale låneinstitusjonene (KBN og KLP) har ikke mulighet til å dekke hele finansieringsbehovet til kommunal sektor. Kommunesektoren er derfor avhengig av å kunne benytte verdipapirmarkedet som finansieringskilde i tillegg til disse.
Økt konkurranse gir bedre rentebetingelser. Ved å inkludere verdipapirmarkedet i tillegg til de kommunale låneinstitusjonene kan man få opptil 7 banker som konkurrerer om å gi lån til kommunen . Rentebetingelsene i sertifikat- og obligasjonsmarkedet har i gjennomsnitt ligget 0,3 – 0,5 prosentpoeng lavere for løpetider fra 3 mnd. til 5 år, enn standardvilkårene i KBN og KLP siste 10 år.
Spre låneporteføljen på flere långivere.
Ved bruk av verdipapirmarkedet må man være klar over at man har en høyere refinansieringsrisiko enn ved lange avdragslån, og dette må balanseres opp mot kommunens likviditet og kommunen må ha et bevisst forhold til forfallstrukturen i låneporteføljen.
For mer informasjon om sertifikat- og obligasjonsmarkedet kan vi anbefale våre artikler i Kommunal Økonomi (nr. 6 2020 og nr. 8 2021) som ligger i fulltekst på vår hjemmeside.
Hvilke kommuner benytter verdipapirmarkedet
Om lag 40 prosent av kommuner og fylker benytter i dag verdipapirmarkedet som en av sine finansieringskilder. Ved årsskiftet 2021 utgjorde den samlede lånegjelden til disse 615 mrd. kroner (Kostra). Dette fordeler seg på 67 prosent (414 mrd.) i banklån (KBN, KLP og Husbanken), 24 prosent (143 mrd.) i obligasjonslån og 9 prosent (56 mrd.) i sertifikatlån. Se figur 1.
Figur 1: fordeling av finansieringskilder til kommuner og fylkeskommuner pr. 31.12.21. Kilde: Kostra og Stamdata.
KBN og KLP tilbyr lån med obligasjonsvilkår i konkurranse med verdipapirmarkedet, og er i perioder meget konkurransedyktige. Dette utstedes imidlertid som gjeldsbrevlån og de blir derfor ikke registrert som obligasjonslån. Andelen obligasjonslån og lån med obligasjonsvilkår (gjeldsbrevlån) er derfor høyere enn de offisielle tallene viser.
Det har til tider vært rettet kritikk mot at kommunal sektor har en høy andel kortsiktig finansiering i form av sertifikatlån, men ved årsskiftet utgjorde denne andelen under 10 prosent av den totale lånegjelden. Kommunal- og distriktsdepartementet er tydelig på at man må ha tilstrekkelig likviditet eller trekkrettigheter for å kunne benytte sertifikatmarkedet.
Figur 2: andel kommuner og fylkeskommuner som benytter verdipapirmarkedet som lånekilde gruppert etter lånegjeld. Kilde: Kostra og Stamdata.
Andelen som benytter verdipapirmarkedet som finansieringskilde har økt jevnt fra rundt 15 prosent på begynnelsen av 2000-tallet til 40 prosent i dag (143 kommuner og fylkeskommuner). Det er flere årsaker til dette, som nevnt over, men viktigst er nok at lånemarginen i de kommunale låneinstitusjonene har økt relativt til verdipapirmarkedet etter at Finanstilsynet i 2015 definerte Kommunalbanken som en systemviktig bank med særskilte kapitalkrav som følge av deres størrelse og betydning i kommunemarkedet. På begynnelsen av 2000-tallet lå lånemarginene om lag 0,5-prosentpoeng lavere enn perioden etter 2015.
Andelen kommuner som benytter verdipapirmarkedet øker med størrelsen på lånegjeld. For kommuner med mer enn 1 mrd. kroner i lånegjeld benytter over 60 prosent verdipapirmarkedet, og dette øker til over 90 prosent for kommuner som har mer enn 3 milliarder kroner i lånegjeld (figur 2). Årsaken til at det er de større kommunene som er mest aktive i sertifikat- og obligasjonsmarkedet kan skyldes forhold som høyere kompetanse, større fleksibilitet i låneporteføljen og større attraktivitet hos meglerhusene på grunn av høyere volum. Vi ser imidlertid også en rekke kommuner med lånegjeld ned mot 300 millioner korner som aktiv benytter verdipapirmarkedet i sin låneforvaltning.
De kommunene og fylkeskommunene som benytter verdipapirmarkedet har i gjennomsnittlig andel på 40 prosent av sin finansiering i verdipapirmarkedet, men det er stor spredning fra de kommunene som ikke benytter markedet overhodet til kommuner som har nærmere 100 prosent finansiering i Verdipapirmarkedet. Andelen av låneporteføljen som er finansiert i verdipapirmarkedet varierer i liten grad med størrelse på lånegjelden.
Lån i verdipapirmarkedet er i stor grad standardiserte og lånene løper uten avdrag. Eventuelle avdrag justeres ved forfall og refinansiering av lånet. KBN og KLP tilbyr langt mer fleksible avdragsstrukturer og skreddersøm av lån. Mange kommuner har derfor en låneportefølje med en kombinasjon av lån i verdipapirmarkedet og gjeldsbrevlån i de kommunale låneinstitusjonene.
Artikkelen kan skrives ut her:
Komentáře