Etter en 10-års periode med stabilt lave renter slo pandemien inn over oss i begynnelsen av 2020 og Norges Bank satte ned styringsrenten til 0 prosent for å stimulere økonomien. Sommeren 2021 hadde vi en pengemarkedsrente helt nede i 0,2 prosent, mens den i dag ligger over 3 prosentpoeng høyere og med utsikter til ytterligere økninger. I lys av dette er det interessant å se nærmere på den reelle virkningen av en renteøkning for kommunens økonomi og hvilke renter vi kan forvente framover.
Artikkelen er ikke uttømmende i forhold til rentens virkning på kommunenes økonomi, men belyser noen viktige virkninger av økte renter. Artokkelen er også publisert i Kommunal Økonomi nr. 3 2023.
Rentens virkning på kommunenes økonomi
Når vi snakker om renter i kommunal sektor er det lånerenten har størst betydning for de fleste kommuner. Ved utgangen av 2021 utgjorde kommunesektorens lånegjeld 600 mrd. kroner, mens finansplasseringene var på rundt 150 milliarder kroner. En renteøkning vil for de fleste kommuner derfor bety økte utgifter og lavere handlingsrom. Dette vil selvsagt variere fra kommune til kommune ut ifra forholdet mellom gjeld og plasseringer, og hvor mye de har sikret av lånegjelden.
I gjennomsnitt har en kommune en renteeksponert gjeld på 60 prosent av total (brutto) lånegjeld[1]. Dette skyldes at en del av renteutgiftene på kommunens lånegjeld dekkes av innbyggerne i form av gebyrer (selvkost), renteinntekter fra videreutlån og rentekompensasjon fra staten. Dette er nærmere omtalt i en egen artikkel i Kommunal Økonomi nr. 7 2021. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil dermed i realiteten slå ut med økning på 0,60 prosentpoeng målt i forhold til kommunens totale lånegjeld. Tar vi også hensyn til kommunens rentebærende plasseringer ligger netto renteeksponering i gjennomsnitt på rundt 40 prosent i kommunal sektor. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil da gi en renteøkning på 0,4 prosentpoeng målt i forhold til kommunens totale lånegjeld. Tallene er noe annerledes for fylkeskommuner, men vi ser mye av de samme effektene her.
De fleste kommuner har en strategi om å rentesikre deler av lånegjelden sin. Dette reduserer renteøkningens påvirkning på kommuneøkonomien ytterligere.
Vi kan illustrere poengene med et eksempel som illustrert i tabell 1 hvor en kommune har en total lånegjeld på 1 milliard kroner.
Tabell 1
Når vi trekker ut selvkostområdet, videreutlån og rentekompensasjon, har kommunen en renteeksponert gjeld på 600 mill. (60 prosent av 1 mrd.kr). Trekker vi videre ut rentebærende plasseringer har kommunen en netto renteeksponering på 400 mill. (40 prosent). Dersom kommunen for eksempel har et krav i sitt finansreglement om å rentesikre minst 25 prosent[2] av lånegjelden utgjør dette 250 mill. av den totale lånegjelden på 1 mrd. kr. Kommunen sitter da igjen med 150 mill. av den totale lånegjelden som påvirkes av en renteøkning. For denne eksempelkommunen vil da en renteøkning på 1 prosentpoeng kun slå ut med 0,15 prosentpoeng målt i forhold til total lånegjeld. Innenfor året kan imidlertid den likviditetsmessige belastningen i perioder bli høyere siden det kan være tidsforskjeller på utgifts- og inntektsstrømmer knyttet til rentesensitive poster i regnskapet.
I realiteten er derfor mange kommuner lite sårbare for en renteøkning når vi ser den totale virkningen på kommunens økonomi. Det er viktig å understreke at dette er gjennomsnittstall og at det vil være variasjoner mellom kommuner.
Renteendringer kan også påvirke kommunens økonomi på andre måter, bl.a. pensjon, finansielle plasseringer, skatteinngang, tap på utlån mv., men dette vil være mer krevende å beregne de direkte virkningene av.
Hva blir et normalt rentenivå framover?
La oss med en gang slå fast at det er umulig å spå den fremtidige renteutviklingen. Selv Norges Bank bommer nærmest systematisk på sine egne renteprognoser. La oss illustrere med et eksempel: i desember 2021 spådde sentralbanken en pengemarkedsrente på rundt 1,5 prosent ved utgangen 2022. Fasiten ett år senere endte på over det dobbelte, altså 3,3 prosent. Overraskende høye inflasjonstall i januar og en norsk økonomi som i skrivende stund viser få svakhetstegn, gjør at markedet nå priser inn at styringsrenten sannsynligvis skal opp til 3,75 prosent i løpet av inneværende år. Det vil si at pengemarkedsrenten kan komme godt over 4 prosent og vi kan få lånerenter som kryper opp mot 5-tallet. Men markedsrentene endrer seg stadig i tråd med ny økonomisk informasjon og geopolitiske forhold, så dette er ingen fasit.
Dersom man skal forsøke å si noe om renten på lengre sikt kan det være fornuftig å skjele til Norges Bank sitt estimat på den nøytral realrenten for norsk økonomi, ofte også omtalt som normal rente[3]. Dette er det nivået renten vil gå mot over tid når økonomien er kommet i balanse og sentralbanken ikke trenger å bremse eller stimulere økonomien med rentesettingen. Den nøytrale realrenten bestemmes av helt grunnleggende forhold i økonomien som produktivitetsvekst og befolkningsvekst, og antas å bevege seg langsomt over tid. Den nøytrale realrenten lar seg imidlertid ikke observere direkte og Norges Bank bruker ulike modeller for anslå denne renten. Som følge av kapitalflyt på tvers av landegrenser antar banken at realrenten i Norge er nært knyttet til den globale realrenten.
Figur 1. Ulike estimater på nøytral realrente. Kilde: Norges Bank. Det markedsbaserte estimatet på realrenten er basert på implisitte femårsrenter om fem år.
I likhet med det generelle rentenivået har også nivået på den nøytrale realrenten falt betydelig de siste tiårene jf. figur 1, drevet av avtakende produktivitetsvekst, aldring av befolkningen, økt ulikhet, økt etterspørsel etter sikre og likvide aktiva sammen med lavere investeringsetterspørsel. Norges Banks vurdering i dag er at nøytral reell pengemarkedsrente ligger mellom -0,5 og 0,5 prosent. For 20 år siden lå nivået på mellom 3 og 4 prosent. Dersom vi legger til grunn at Norges Bank over tid klarer å nå inflasjonsmålet på 2 prosent vil vi da få en langsiktig nominell pengemarkedsrente på mellom 1,5 og 2,5 prosent. Sentralbanken påpeker at usikkerheten rundt estimatet på nøytral realrente er stor og at det er krevende å anslå hvordan renten vil utvikle seg lenger frem i tid.
Markedet tror det tar noen år før vi er nede på disse nivåene igjen, men den endelige fasiten får vi fremtiden en gang.
[1] Tallet er basert på Kostra pr 31.12.21 og er et gjennomsnitt av 320 kommuner. [2] Mange kommuner har et minimumskrav til at 1/3 av lånegjelden skal ha fastrente og mange kommuner har også en høyere andel fastrente enn dette. [3] Kilde: Den nøytrale realrenten: Et oppdatert syn på r*. Staff Memo 7/2022. Norges Bank.
